Aktivitetsplan
Kva er nasjonale, faglege museumsnettverk?
Oppretting av nasjonale museumsnettverk har si bakgrunn i museumsreforma frå sekelskiftet. Nettverka er ein viktig del i museumsutviklinga for å betra fagleg samordning og samarbeid, og det overordna målet er at alle musea som får statlege driftstilskot, skal bidra aktivt inn i relevante, faglege museumsnettverk.
Kulturdirektoratet har ei viktig koordinatrolle i utvikling av nettverka og har utarbeidd eit rammenotat, men det er musea som driv nettverka. Det er ikkje lagt opp til at hovudansvarlige museum skal ha ei leiarrolle som pålegg eller instruera andre.
Tidlegare handlingsplan for Nasjonalt Museumsnettverk for Kulturlandskap 2015
Den første handlingsplanen for nettverket vart utarbeid og vedteken i 2004. I 2014 vart det sett ned ein arbeidsgruppe med mandat å utforma eit forslag på revidert handlingsplan. I arbeidet var det lagt størst vekt handlingsdelen. Planen var ute på høyring 15. juni til 1. august 2015. Planen vart handsama og vedteken på nettverkssamlinga i Harstad 2015.
Formålet med handlingsplanen var å gi eit felles utgangspunkt og få sett i gong konkret arbeid i det nasjonale nettverket for kulturlandskap. Handlingsplanen var eit reiskap for samordning og koordinering av musea sitt arbeid med kulturlandskapet. Planen definerte nettverket sitt arbeidsområde og danna grunnlag for prosjektsøknader.
Aktivitetsplan for Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap 2025-2027
I september 2024 søkte nettverket på prosjektmidlar for arrangering av nettverkssamlingar i perioden 2025-2027, og søknaden vart innvilga. Føremålet er å oppretthalde Nasjonalt museumsnettverk for kulturlandskap gjennom årlege nettverkssamlingar for medlemmer og samarbeidspartnarar. Nettverket si fremste oppgåve er å styrke samarbeid og kunnskapsutvikling i kulturlandskapsfaget, som både rommar fysiske og immaterielle sider ved kulturlandskap. Dette inneber tverrvitskapleg arbeid i spennet mellom ivaretaking av biologiske kulturlandskapselement, handlingsboren kunnskap og kulturvitskap.
Nettverkssamlingane inneheld det årlege nettverksmøtet, seminar og ekskursjonar. Dei siste åra har seminaret inkludert ein sesjon der det er lagt opp til at medlemmer i nettverket kan presentere planlagde, pågåande eller fullførte prosjekt, gjerne knytt til tema for årets samling. Dette er verdifullt for dei som presenterer prosjekt som får innspel frå fagfeller, og er ein viktig del av nettverksbygginga, og for idé- og erfaringsutveksling mellom musea.
Nettverket inviterer også inn fagmiljø og offentleg forvalting som arbeider med kulturlandskap utanfor musea. Dette bidreg til gjensidig kompetanseheving og samarbeid på tvers av sektorar. Ansvar knytt til skjøtsel av kulturlandskap er fragmentert mellom ulike sektorar og instansar, og desto viktigare er det med ein inkluderande nettverkssamling for å samkoordinere innsatsen og utvikling av fagfeltet.
I planperioden vil det bli sett ned ei arbeidsgruppe som vil halde fram med prosjektutvikling for nettverket. Dette vil vera prosjekt som skal bidra til utvikling av fagfeltet i musea. Nettverksmøta som er del av nettverkssamlingane vil fungere som arena for involvering, informasjonsflyt, innspel og rekruttering til prosjektutviklinga.
Kulturlandskapsnettverket har også ei rolle som høyringsinstans. Nettverket utarbeider høyringsinnspel i saker som gjeld det tverrfaglege kulturlandskapsfeltet og musea si rolle på dette feltet. Nettverket har særleg gode føresetningar for det som gjeld det fagspesifikke knytt opp til kulturlandskap, hageanlegg og levande samlingar. Å halde seg oppdatert på det museumsfaglege knytt til forvalting, formidling av og forsking på kulturlandskap, hageanlegg og levande samlingar er difor viktig, og nettverkssamlingane er ein sentral arena for dette.