Biomangfald

Rapport frå etnobiologisymposiet "Litteratur och källor till etnobiologisk kunskap"

Rapport fra det 7. årlige etnobiologisymposiet Stockholm 17. og 18. oktober 2006 av Mari Marstein.

Symposiet ble arrangert av:

Projektet Människan, växterna och djuren – etnobiologi i Sverige

Kungliga Skogs- och Lantbruksakademien

Nordiska Museet

Nationella programmet för traditionell och lokal kunskap vid Centrum för biologisk mångfald

Definisjoner av begrepet etnobiologi:

”Etnobiologi är ett tvärvetenskapeligt forskningsämne inom vilket man studerear människans medvetna bruk av naturens biologiska resurser och hennes föreställningar om den och dens innevånare.” (Definisjon tatt fra invitasjonen til dette symposiet.)

”Ved etnobiologi forstås studiet af vekselvirkningene, relationerne mellem et lands befolkning og dets flora og fauna – såvel den vilde flora som kulturplanterne, den vilde fauna og husdyrene.” (Definisjon fra Vagn J. Brøndegaard.)

Symposiets formål:

Det finnes kilder til kunnskap om etnobiologi innenfor nær sagt alle kildeområder. Emnet er relativt nytt, selv om man i lang tid har drevet med tilsvarende studier innen etnologi, kulturgeografi, humanøkologi m.m. For å kunne forsterke og utvikle emnet må vi skaffe oss innblikk i mangfoldet av kilder og hvordan disse kan brukes for å trekke ut den kunnskap som finnes i hver og en av dem. Symposiet tar sikte på å presentere de viktigste kildetypene ut fra et metodologisk synspunkt og å stimulere nettverkene mellom dem som arbeider med etnobiologi.

De ulike innlederes hovedpunkter, basert på mine notater:

Dag 1:

Vagn J. Brøndegaard, opphavsmann til Brøndegaardsamlingen som nå finnes i Kungliga Skogs- och Landskapsakademiens bibliotek:

”Att arbeta med källmaterial”

Fagfeltet er enormt, og det finnes utallige emner som kan og bør undersøkes nærmere, også i våre hjemlige områder. Men det er viktig å bruke pålitelige kilder, evt. skape sitt eget kildemateriale, for forfattere har til dels sitert hverandre ukritisk og til dels funnet på opplysninger som utgis for å være tradisjonell folklore. Tidsskriftartikler med korrekt noteapparat er å foretrekke hvis en bruker det skrevne ord som kilde.

Håkan Tunón, Centrum för biologisk mångfald, Uppsala:

”Etnobiologi och traditionell kunskap inom naturvård och landsbygdsutveckling”

Håkan Tunon definerer etnobiologi som studiet av menneskenes bevisste forhold til og anvendelse av vekster og dyr i deres omgivelser. Forskerne er avhengige av velvilje fra og samarbeid med kunnskapsinnehaverne for å kunne drive sin forskning, fordi folks erfaringer er en viktig kilde.

En gruppes kulturelle arv er bakgrunnen for den samme gruppens kulturelle identitet. Tradisjonell kunnskap er hele tida i utvikling og kommer til syne i stadig endrede kulturytringer. Et folk med stor tradisjonell kunnskap kan samtidig være ganske moderne i sine kulturytringer. Det er ikke noe klart skille mellom tradisjonell kunnskap og moderne kunnskap. En blåmuggsgeitost er for eksempel et moderne produkt basert på tradisjonell kunnskap. For å kunne vedlikeholde et kulturlandskap ved hjelp av EU-midler, kreves det stor tradisjonell kunnskap.